Live-skriving med Mari: Del 3

- Av Mari Moen Holsve


Vi har kommet til del 3 av live-skrivinga! (Lurer du på hva live-skriving er for noe? Les her!) 
Nå nærmer historien seg snart slutten – og det betyr at den må bli mer skummel! I videoen over forklarer jeg mer om dette. Jeg gleder meg til å se hva slags forslag dere kommer med i dag!

Er du klar for del 3? Les her, og kom med forslag til hva du vil at skal skje:
(Og husk at dette kan bli skummelt for de minste! Jeg anbefaler at du er fjerdeklassing eller eldre for å lese.)


SVØMMEHALLEN – tredje del


Adam stivnet. Han stirret mot døra inn til guttegarderoben. Det var definitivt lyden av en dusj som rant der inne.

Adam så på Caspian og Lea. De var skremte i blikket – de hørte det, de også.

«Det er noen i guttegarderoben,» hvisket Caspian.

Lea svømte raskt bort til de to andre.

«Jeg …» Hun så på Adam. «Jeg glemte å låse døra. Da vi gikk inn, jeg glemte å låse inngangsdøra.»

«Kanskje det er bare svømmelaget,» sa Adam. «Kanskje de har trening nå.» Han så opp på Caspian på stupebrettet. «Kan du sjekke treningstidene deres?»

Caspian holdt opp mobilen igjen. Han rynket brynene, tastet flere ganger på skjermen og virket mer og mer stressa. Han så ned på Adam og Lea i vannet.

«Mobilen min er død,» sa han. «Men jeg sverger jeg hadde nesten fullt batteri da vi gikk hjemmefra.»

«Jeg har med meg min,» sa Adam. «Men den er i garderoben.»

De så på hverandre, alle tre. Adam skalv, huden var dekket av små nupper og han kjente seg kald, selv om det var varmt i vannet.

Det blinket i taklysene. Et par sekunder var det helt mørkt igjen.

Så kom lyset tilbake.

Fortsatt hørte de lyden av rennende vann fra guttegarderoben.

«Okei, det holder,» sa Adam. «Nå går vi og undersøker.»

Han svømte bort til stigen. Lea fulgte like bak ham, og de klatret opp av bassenget. De gikk med sakte, stille skritt bortover de glatte flisene. Caspian spratt opp fra stupebrettet og kom like bak dem.

Adam gikk først. Han strakte ut hånda mot håndtaket og dro døra forsiktig opp, så lydløst han klarte.

De snek seg inn i garderoben. Det var ikke noe å se, bare benker og skap, men lyden av rennende vann var høyere nå, og det var varmt og klamt i rommet.

«Her,» hvisket Caspian og pekte rundt et hjørne. «Dusjene er denne veien.»

De smøg seg videre; Adam kjente hjertet slå hardt mot brystkassa. De rundet hjørnet.

Det var fire dusjer der. Vann strålte jevnt ut fra en av dem – men det var ikke et menneske å se. Det var enda mer dugg her, nesten som tåke.

«Herregud, så varmt,» sa Lea og dro det våte håret bakover.

«Se,» sa Adam og pekte mot dusjen. Røyken sto tjukt rundt strålen. «Vannet må være kokende varmt.»

«Og se der!» utbrøt Caspian, han tok et skritt bakover og pekte.

På gulvet i dusjen, under den glovarme vannstrålen, lå en kliss våt olabukse og en liten medalje.

«What,» utbrøt Adam. «Okei, nå holder det!»

Han snudde seg og så på Lea og Caspian.

«Det var greit i begynnelsen, men nå må dere slutte,» sa han.

«Hva?» sa Lea. «Det her er ikke oss! Adam …» Hun stirret mot dusjen. «Det der er medaljen til Adriana Axelsen. Den hun aldri fikk. Den som – som egentlig henger på bildet ute i svømmehallen. Hvorfor er den her?» Hun så strengt på storebroren sin. «Caspian?»

«Det var ikke meg,» sa Caspian og slo hendene i været, «sverger.»

«Okei, men det er iallfall noen som kødder med oss,» sa Adam, «og jeg gidder ikke mer.»

Han skyndet seg vekk fra dusjene og tilbake til skapet der han hadde lagt tingene sine.

Skapet var tomt.

«Seriøst!» nærmest ropte Adam. «Hva er det som skjer?»

Caspian og Lea kom like bak ham. Caspian dro opp sitt eget skap.

«Hvor er tingene mine?» utbrøt han.

Lea så på Adam, mørk i blikket. «Jeg tror vi må komme oss ut herfra,» sa hun.

Adam nikket. Han ga blanke i at han bare hadde på seg badetøy, han skulle ut. Han løp gjennom garderoben, bort til døra som ledet tilbake til inngangen. Han dro i dørhåndtaket.

Låst.

Adam dro igjen, men døra rikket seg ikke.

«Noen …» Adam torde nesten ikke tro sine egne ord. «Noen har låst oss inne.»

Caspian løp bort til ham. Han dro hardt i håndtaket og sparket i døra. Så sjekket han mobilen flere ganger, prøvde å skru den av og på, men den var helt død.

«Vi er sperret inne,» sa Lea. «Hva gjør vi nå?»

«Du må hente mobilen din,» sa Adam, «og ringe etter hjelp.»

«Nei!» sa Caspian. «Har dere aldri sett skrekkfilm, eller? Det er sånn det går gærent, når man deler opp gruppa – da forsvinner vi, en etter en!»

«Vi har ikke noe annet valg,» sa Lea og snudde seg for å løpe tilbake til svømmehallen og jentegarderoben.

«Vent,» sa Adam og stivnet fullstendig, det kjentes som om kroppen hans ble til is. «Hører dere det?»

Caspian og Lea lyttet.

«Nei?» sa Lea. «Jeg hører ingenting.»

«Nettopp,» sa Adam med skjelven stemme. «Dusjen er skrudd av.»

I det samme ble stillheten brutt: Adam kunne høre føtter som slepte mot flisene.


(Fristen for å sende inn forslag til del 3 har gått ut. Du kan fortsatt registrere at du har lest del 3 her på Norli Junior.)

Har du ikke lest fra begynnelsen? Klikk her!
Les del 4 av historien her!


Tilbake til forrige side